E-mail: admin@tro.dk
Dato for offentliggørelse
11. september 2006
Dokumenttype
Korrespondance
Emner
Jesus Kristus + Jøderne
Forfatter
Oskar Edin Indergaard

   Michal Rachel Suissa har en artikkel i Norge I Dag Nr.35 2006 med tittelen: Den barbariske jødedommen. Hun går der i rette både med den kristne kirken, med de såkalte "kristne nasjonene" og med Jostein Gaarder på grunn av hans hatske angrep på jødedommen og jødene i sin fatale artikkel: Guds utvalgte folk.
   Jeg må bare innrømme at M.R.Suissa har rett i det som hun skriver i sin artikkel. Det er ikke jødene som har startet og ført de forskjellige forfølgelser mot jøder og andre folkegrupper opp igjennom historien, men det er de såkalte "kristne" nasjoner. (De arabiske nasjonene har også stått for den samme holdningen overfor jødene, men det har hun ikke tatt opp i sin artikkel.)
   Når vi diskuterer dette, må vi på det teologiske området skjelne mellom den virkelige Jesus fra Nasaret (jødenes Messias) og grekernes Kristus. Vi beklager og ber om tilgivelse for at den kristne kirken har laget et bilde av Jesus fra Nasaret, som jødene ikke kan kjenne igjen. Både selve Jesus-skikkelsen og kristendommen er full av hedenske symboler og hedensk lære. Dette gjelder særlig Den Romersk Katolske læren. Dette går tilbake til babylonsk tid.

   Videre vet vi at den kristne kirken i middelalderen har brukt Jesu navn til å tvinge jødene til å gå inn i den kristne læren ved tvangsdåp. Vi tar avstand fra dette.
   Vi kjenner også godt til de mange beskyldningen som har vært rettet mot jødene opp igjennom historien. De har fått skylden for både Svartedøden, Første og Andre Verdenskrig.
   Det verste av alt var at nazismen med delvis støtte av Den Katolske Kirken myrdet 6 millioner jøder i den andre verdenskrigen. Vi ber både Gud og det jødiske folket om å tilgi oss denne udåden.

   Vi skulle tro at vi hadde lært noe av historien, men det har vi tydeligvis ikke gjort. Nå går de vestlige nasjonene i allianse med islam og forsøker å utrydde jødene nok en gang og hindre dem i å bo i sin egen stat.
   Den kristne kirken har heller ikke tatt til motmæle mot den uretten som blir begått mot jødene i vår tid.
   Er det noe merkelig at jødene har mistet troen på oss?
  
   Alt dette har ført til at jødene ikke ser, at Jesus fra Nasaret er deres Messias. Jødene må ikke gå til historien når de vil se dette, men de må gå til sine egne Skrifter. De reformerte jødene sier følgende om dette:

Det er forskjell på jødenes Messias og grekernes Kristus.
Den Messias som det fortelles om i evangeliene, han hører oss til. Han står midt i jødedommen med sin lære. Vi vil ha ham tilbake til synagogen.
Det er Johannes og Paulus som er skyld i alt dette. De forkynte ikke den messianske jødedommen. De forkynte en vanart av denne. (Se mine mange bøker om dette.)

   Det som jødene må gjøre, dersom de vil se, hvem Jesus fra Nasaret virkelig er, er at de må gå til sine egne bøker- evangeliene- for å se hva det står skrevet der om denne mannen. Dersom de ikke gjør det, vil de få et galt bilde av rabbineren Jesus fra Nasaret. De må ikke la de kristne kirken og de såkalte "kristne" nasjonene få bedra dem nok en gang med å gi dem et galt bilde av Mannen fra Nasaret.

Tingvoll den 11-9-06.

Oskar Edin Indergaard.

"dagens by 29-jul-25", en ny by at bede for hver dag. I dag har vi valgt:
Esbjerg

Esbjerg Kommune coa.svgEsbjerg er Danmarks femtestørste by med 71.618 indbyggere og er beliggende i Sydvestjylland. Den er desuden hovedby for Esbjerg kommune og det vestlige Jyllands største byområde med direkte forbindelse til Kolding og Odense via motorvej E20 og jernbane.

Havnen er drivkraften i Esbjerg, og de mange offshore-aktiviteter udgør den største faktor. Desuden fungerer Esbjerg Havn som færgehavn og som udskibningshavn for leverancerne til Horns Rev Havmøllepark. Byen har engang været Danmarks største fiskerihavn, men det hører efterhånden en svunden tid til.

Esbjerg er opstået omkring den havn, som staten fra 1868 byggede som erstatning for havnen i Altona, der havde været det danske monarkis vigtigste nordsøhavn, men som var gået tabt i forbindelse med hertugdømmernes afståelse i 1864 ved afslutningen på 2. Slesvigske Krig. Før denne tid var området en øde og forladt egn. Man havde også set på Hjerting som en mulig ny havn.

I 1874 fik man jernbaneforbindelse til Fredericia og Varde, hvilket hurtigt fik byen til at udvikle sig. Allerede fire år tidligere havde man fået sin første byplan, der skulle sørge for, at den hastige vækst blev styret nogenlunde. I 1899 fik byen status af købstad. To år før var et af Esbjergs større vartegn, Vandtårnet, blevet bygget efter tysk forbillede.

Hvis du har hjerte for at bede sammen med os for denne by, står vi flere sammen!
I en lille by i Maine var der åndelig set ret dødt for nogle år siden. Kirkerne udrettede ikke noget. Men der kom nogle få gudfrygtige mænd i kirkerne, og disse mænd sagde til hinanden: "Her er vi, ulærde lægmænd, men der skal gøres noget for vores by. Lad os danne en bønnegruppe, hvor vi alle fokuserer vores bønner på den samme person. Hvem skal det være?" De valgte en af de mest hårdhjertede mænd i byen, en forstokket dranker, og de rettede alle deres bønner mod ham. Efter blot en uge var han blevet frelst. Så udvalgte de en anden mand, og han blev også snart omvendt. Sådan blev de ved i et år, og da var to eller tre hundrede mennesker kommet til tro, og ilden fra deres bønner havde nu spredt sig til et større område.
R. A. Torrey